Fagbrev som helsefagarbeider: Slik lykkes du med kurs for helsefagarbeider

Å ta fagbrev helsefagarbeider gir en trygg vei inn i et yrke med stor etterspørsel, tydelige arbeidsoppgaver og mange jobbmuligheter. Utdanningen kombinerer grunnleggende kunnskap om helse og omsorg med praktiske ferdigheter i møte med pasienter og brukere. Mange tar utdanningen som voksne, ofte ved siden av jobb og familieliv. Derfor har strukturert teoriopplæring, god veiledning og fleksible læringsformer blitt stadig viktigere.

Hva innebærer fagbrev som helsefagarbeider?

En helsefagarbeider skal både gi praktisk hjelp og bidra til å styrke helse, mestring og livskvalitet hos mennesker i ulike livssituasjoner. Det krever faglig trygghet, gode holdninger og evne til å kommunisere klart. Fagbrevet dokumenterer denne kompetansen og er et krav i de fleste faste stillinger innen pleie og omsorg.

Et fagbrev som helsefagarbeider er et offentlig godkjent bevis på at en person har nådd kompetansemålene i læreplanen for helse- og oppvekstfag (vg1) og helsearbeiderfag (vg2), og har bestått både teoretisk og praktisk fagprøve. Kort sagt: Fagbrevet viser at helsefagarbeideren behersker både teori og praksis i yrket.

I tillegg lærer man i kurs helsefagarbeider om hvordan helse- og omsorgstjenesten i Norge er bygget opp, og hvordan ulike yrkesgrupper jobber sammen. Mange opplever at teorien gir større trygghet i møte med pasienter, fordi de forstår hvorfor de gjør ting på en bestemt måte, ikke bare hvordan.

For å få fagbrev må kandidaten:
– bestå en skriftlig, teoretisk eksamen
– gjennomføre og bestå praktisk fagprøve i en godkjent virksomhet

Den teoretiske delen er ofte den største utfordringen for voksne med lang praksis, men lite formell skolegang. Derfor velger mange et strukturert kursopplegg som går grundig gjennom læreplanen og forbereder til eksamen steg for steg.

Veier til fagbrev: Praksiskandidat eller lærling

Det finnes hovedsakelig to veier til fagbrev som helsefagarbeider: praksiskandidatordningen for voksne med arbeidserfaring, og skolemodellen for dem som følger ordinær videregående opplæring med lærlingtid.

Som praksiskandidat må du kunne vise til minst fem års relevant, dokumentert praksis i pleie- og omsorgsarbeid. Denne praksisen blir vurdert av fylkeskommunen. Fordelen er at du ikke trenger å ha vært lærling.

Du kan:
– ta den teoretiske eksamenen uten dokumentert praksis
– samle praksis parallelt med teoriopplæringen
– melde deg opp til praktisk fagprøve når både praksiskrav og teori er på plass

Mange som har jobbet lenge i sykehjem, hjemmesykepleie eller boliger for personer med funksjonsnedsettelser, velger denne veien for å få formalisert kompetansen de allerede bruker i jobben.

For de som følger skolemodellen (lærling), går løpet ofte slik:
– gjennomføre vg1 helse- og oppvekstfag
– gjennomføre vg2 helsearbeiderfag
– ta eksamen i programfagene som privatist eller gjennom skolen
– søke lærlingplass og ha om lag to år i lære
– avslutte med teoretisk og praktisk fagprøve

Har du allerede fullført fellesfagene (for eksempel norsk, engelsk og matematikk) tidligere, kan du konsentrere deg om programfagene i vg1 og vg2. Flere voksne som ønsker karriereskifte, men mangler helsefaglig bakgrunn, velger å ta teori på kveldstid eller via digitale klasserom, for så å gå videre som lærling.

Uansett hvilken vei du velger, blir god forberedelse til den skriftlige eksamenen avgjørende. Eksamen er en privatisteksamen som du selv melder deg opp til i fylket der du bor. Den må bestås før du kan ta den praktiske fagprøven, og dekker hele bredden i læreplanen. Derfor er det en stor fordel med kurs som systematisk gjennomgår temaene, tilbyr repetisjon og praktiske eksempler fra hverdagen i helse- og omsorgstjenesten.

For strukturert og pedagogisk støtte på veien mot fagbrev som helsefagarbeider, kan en aktør som kompetansesenter-bedriftshjelp.com være et godt valg. De tilbyr opplæring som følger læreplanen i vg1 og vg2 og forbereder deltakerne til både teoretisk eksamen og praktisk fagprøve.